Søk Frogn!

Denne ukas oppgave var å lage et selvvalgt medieprodukt fra skolen. Gruppa vår, bestående av Vilde, Ingri Malene, Ingrid og meg, valgte å lage en reklamefilm for skolen. Filmen skal  først og fremst hjelpe 10.klassinger med valget om hvor de skal søke skoleplass hen.

MERKEPRESSET TAR OVER

I den siste tiden har fokuset på merkeklær blitt betydelig større blant ungdommen. Et flertall eier jakker, sko eller andre klesplagg verdt flere tusenlapper. Dette er intet unntak på Frogn vgs, der presset faktisk blir sett på som større enn på andre skoler. Hvorfor presset er større på Frogn vgs enn for eksempel på Ski vgs er det uenigheter om.

Jonas Lorentzen Mykland fra 2st7

«Det handler kun om status»
Jonas Lorentzen Mykland stiller gjerne opp på intervju for å uttrykke sin mening om saken. «Det er klart det er vanskelig å være ungdom på Frogn i dag, når man ikke blir godkjent uten merkeklær. Forskjellen fra ungdomskolen er enormt stor, da vi før kunne gå med hva vi ville uten at noen brydde seg». Jonas legger til at han savner miljøet slik det var før og må innrømme at han selv blir veldig påvirket. «Klærne er jo fine, og når alle har merkeklær vil jo jeg også ha det. Jeg vil ikke skille meg ut.» sier Jonas åpent og ærlig. Da Jonas ble spurt om hvorfor han tror presset er så forskjellig fra skole til skole kom svaret fort; «Statusen på Frogn betyr mer enn noe annet. Det er helt absurd!».

Ingeborg Marie Rødven mener til forskjell fra Jonas at merkepresset alltid har vært der, og at det ikke kom som noe sjokk da hun begynte på videregående. «Presset har alltid vært der, og vil alltid være der. Du har valget selv om å la deg påvirke eller ei.» sier Ingeborg. «Jeg syntes det egentlig bare er trist at et slikt press skal sette grunnlag for hvilke venner du kan få og at du må ha nok penger for å passe inn.» Ingeborg syntes selv hun takler presset bra, og vil ikke si hun lar seg påvirke. «Altså, jeg vil ikke se ut som en boms på skolen, for da føler jeg meg ikke bra, men jeg trenger absolutt ikke en jakke til 8000 kroner for å passe inn. Jeg går med akkurat det jeg har lyst til!» sier Ingeborg overbevisende. «Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre syntes om klesstilen min, det viktigste er at jeg er fornøyd med meg selv!»

Elevkontakt Gunnar Solvang

«Det må være beintøft å være jente»
Elevkontakt ved skolen, Gunnar Solvang, mener at saken er alvorlig. Han har aldri opplevd at noen har kommet til han fordi de føler seg utenfor på grunn av klespress, men kan likevel tydelig se at presset er der. «Det er grupperinger innad i skolen, og det er nok en stor utfordring for noen.» Solvang mener også at presset ikke nødvendigvis er spesielt for skolen, men at presset er forskjellig fra sted til sted. Han opplever at presset alltid har vært større i Drøbak, enn for eksempel i Ski. «Media har mye av skylden for presset, og jeg tror spesielt det er vanskelig for jenter som må tenke på klær, sminke, sko og tilbehør. Det er ikke like typisk gutter å bry seg om dette.»

Konsekvensene kan bli store
Alle tre er enige om at konsekvensene kan bli et problem for framtida. «Elevene vil få dårlig selvtillit, det kan bli økonomisk krise i framtiden og ungdommen vil bli sykt bortskjemte.» sier Ingeborg. Jonas mener også at alle kommer til å se like ut, når alle skal kjøpe det samme. Gunnar derimot mener at presset kan føre til depresjon og mobbing. «Om man ikke blir akseptert av den gruppa du ønsker å være i, vil mange føle seg utenfor».

Innføring av skoleuniform?
Når de tre intervjuobjektene blir spurt om hva skolen kan gjøre for at presset skal bli borte, er skoleuniform et svar fra alle tre. «Skolen kan innføre uniform for at klasseskillet skal bli borte. Ellers er jeg også veldig for mobbekampanjer der vi jobber med trivsel. I tillegg må nok vi lærere også være mer bevisste på hvordan vi kler oss, vi er jo faktisk rollemodeller vi også.» svarer elevkontakt Gunnar Solberg. Ingeborg mener for øvrig av foreldrene også kan ta initiativ. «Foreldrene bør ta ansvar og ikke bortskjemme barna. Barna er jo speilbilder av foreldrene!»

NYHET FRA RIKSAVIS VS LOKALAVIS

VG er èn av mange riksmedium vi har i Norge. Den har mange tusen lesere hver dag og er helt klart et medium som blir godt brukt blant de fleste aldersgrupper i Norge. I tillegg til riksmedium som VG har vi forskjellige lokalaviser/nettaviser. Vi som bor i Ski forholder oss til Østlandets blad og deres nettside; oblad.no. I denne oppgaven har jeg tenkt til å ta for meg to forskjellige artikler; en fra vg.no og en fra oblad.no. Jeg skal se på hvilke nyhetskriterier artiklene oppfyller og sammenlikne de to sakene.

Som de fleste vet så er det VM i håndball i disse tider. Dette er en sport vi nordmenn er svært engasjerte i, og mange sitter klistret til tv-skjermen for å følge med kveld etter kveld. I går, den 11.12.2013 kom VG ut med en artikkel med overskriften: «Hergeirsson: -Alltid bedre dommere i herremesterskap».  Dette er en artikkel som handler om at dommerne i kvinne- VM blir sett på som dårligere enn dommerne i herrehåndballen. Bare på to dager har dommerne i år klart å utvise feil spiller to ganger, og dette fra det norske landslaget. Dette er helt klart en sak som ikke er nødvendig for oss lesere, men som likevel blir lest av oss fordi vi er såpass engasjert og syntes håndball er underholdene. VGs artikkel oppfyller flere av nyhetskriteriene. Den er aktuell, i den grad at håndball er veldig mye i rampelyset for tiden grunnet VM og fordi at denne saken ikke har blitt skrevet om tidligere. Den viser også en viss grad av nærhet, ved at vi lesere faktisk blir påvirket og vil lese om akkurat dette. I tillegg er det tydelig at den bruker identifisering/eliteperson ved å bruke landslagstreneren som intervjuobjekt.

Når det kommer til saken fra oblad.no valgte jeg artikkelen «Politiet har konkrete spor etter tyveriraidet på Ski storsenter». Dette er en overskrift som fikk meg til å klikke på linken og lese artikkelen. Saken handler om at det mandag morgen ble stjålet varer for over 300 000 kr fra fire butikker på Ski- senteret. Politiet har videoopptak av gjerningspersonene og det er snakk om minst to personer. Denne saken er også veldig aktuell for leserne av Østlandets blad. Saken er ny, selv om store tyveri på senteret har skjedd opptil flere ganger før.  Artikkelen har også nærhet, ved at det faktisk har skjedd like ved oss, geografisk sett. Derfor blir man kanskje litt ekstra engasjert og interessert i denne saken, dette senteret er trossalt et sted vi selv pleier å handle på. Saken viser også en viss grad av identifisering, ved at det er politiet i Follo som er kilden, og at senterdirektøren forteller hva som har skjedd. Likevel fokuserer saken mye på fakta. Til slutt vil jeg også si at dette er en sak med tydelig konflikt, som skaper interesse hos leserne.

Det er både likheter, men også ulikheter, i disse to sakene. Begge artiklene bruker mange av de samme nyhetskriteriene som å være aktuell, bruke identifisering og ha en viss nærhet i forhold til sine lesere. Den tydeligste forskjellen fra riksnyheter og lokalnyheter er ofte hvor vidt saken er viktig for mange, og at riksnyheter bruker en mye større grad av elitepersoner. Akkurat disse to sakene har ikke store forskjellene, men hvis man ser på andre saker så kan det ofte bli mer synlig hva forskjellene er.

Artiklene finner du her:
http://www.oblad.no/historier/politiet-har-konkrete-spor-etter-tyveriraidet-pa-ski-storsenter-1.8204051

http://www.vg.no/sport/haandball/artikkel.php?artid=10141060

BUSSTILBUDET KAN ØDELEGGE SKOLENS FRAMTID

Malene Moldrup Pedersen og Vilde Næss Brodahl går sitt andre år på Frogn vgs og trives godt på skolen. Noe de ikke er like fornøyd med er transporten som blir tilbudt på skoleveien. 

Vilde Næss Brodahl(17) og Malene Moldrup Pedersen(17)

«Busstilbudet har blitt så dårlig at elever søker seg til andre skoler» sier Brodahl. «Det skal ikke være sånn at bussen skal ødelegge skolehverdagen din, men for manges tilfelle gjør det nettopp det». For elever som kommer fra Langhus, Ski, Ås og Oppegård har bussen i år vært et stort problem. «Det er satt opp altfor få busser og de få bussene som kjører er alltid fulle. Det er ofte tilfeller hvor bussen må kjøre forbi folk som skal på fordi det ikke er plass til flere. I tillegg går bussen om morningen så tidlig at vi må sitte på skolen i 30 minutter før timen begynner. Det skaper umotiverte og trøtte elever.»

Konsekvensene vil bli store

«At busstilbudet er såpass dårlig vil jo klart føre til at skolen mister antall elever i de neste årene. Jeg kommer ikke til å anbefale skolen videre, om ikke en drastisk endring skjer. Dette er jo synd, ut ifra at jeg er veldig fornøyd med selve skolen» sier Vilde oppgitt. Det viser seg at Frogn har kommet opp i et høyt antall elever og ligger rett bak Ski videregående. Antall elever fra Ski, Ås og Langhus er også høyere enn noen gang i år, og det vil derfor merkes om disse elevene velger bort skolen i de neste årene.

Ledelsen har endelig tatt initiativ.

Etter mange nok klager tok ledelsen ved Frogn vgs kontakt med Ruter. Klagene var mange og noe måtte skje. I høst tok assisterende rektor, Knut Vebjørn Krogstad, bussen fra Ski hver dag i en uke. Han fikk smake på elevenes skolehverdag og skjønte fort at ting måtte endres. Da skolen var i møte med Ruter var både utvalgte elever og ledelsen med.

Ruter er problemet

Det kom dessverre lite ut av det timelange møtet i høst. Ruter var ikke villige til å strekke seg langt. Resultatet ble 5 minutters utsettelse av bussen fra Ski om morningen og en ekstrabuss fra Langhus. Busstilbudet hjem, derimot, var de ikke villige til å forbedre. De mente det var mer enn nok busser og at bussene aldri var fulle.

Kommer likevel til å fortsette

Malene Pedersen mener som Vilde Brodahl at busstilbudet kunne vært langt bedre, men ser likevel den positive siden av saken. «Bare det å få et busstilbud som er gratis er i det hele tatt veldig bra. Det kunne ha vært sånn at vi måtte sørge for transporten selv, og at vi måtte betale det som ville ha kostet.» Elevene som bor over 4 kilometer unna skolen får gratis busskort. Pedersen mener også at det er noe elevene har valgt selv å gå på denne skolen og at det er en støyt de må tåle. «Når bussen bruker over 20 minutter er det jo faktisk en mulighet for å sove eller lese til prøver. Det handler litt om hva man prioriterer, og alle elevene som går her visste om den lange skoleveien før de søkte seg hit.»

5 forskjellige bildesjangre

Ukens oppgave var å ta 5 ulike bilder som dekket sjangrene; kunstfoto, illustrasjonsfoto, reportasjefoto, reklamefoto og til slutt portrettbilde. 

Kunstfoto: Et kunstfoto skal uttrykke et budskap, en følelse eller en idé. Jeg har valgt dette bildet for å uttrykke en følelse av varme og målet er å gi mottakerne en indre ro. Selv om bildet har mørke partier, så lyser himmelen opp bak trærne som på en måte viser håp. Jeg syntes bildet er fint, og jeg blir veldig tankefull av å se på det. 

Illustrasjonsfoto: Et illustrasjonsfoto skal illustrere et tema. Med dette bildet er det tydelig at jeg har fokusert på temaet ensomhet, evt mobbing. Mange blir sittende alene på skole, jobb og andre steder, og det er ikke hyggelig å se. Bildet skal være trist, og du skal få medfølelse for offeret. Det skal også gi deg en tankevekker om at det faktisk er noen som har det sånn, og at du ikke skal overse det neste gang du går forbi. Bildet hadde passet fint inn i skolebøker eller en avisartikkel om dette temaet.

Reportasjefoto: Et reportasjefoto skal være et aktuelt bilde som kan brukes i en nyhetssak. Dette bildet viser kantinedama på skolen som stolt viser fram nyheten "idretts-lunsj". Dette er en sak som det fint kunne ha stått om i Amta eller ØB. Mat er en viktig del av vår hverdag og idretts-lunsjen kan hjelpe elvene til å få i seg nok næring. 

Reklamefoto: Et reklamefoto er rett og slett et bilde som reklamerer for et produkt eller en tjeneste. I mitt bilde er det tydelig Q Sjokolademelk som er i fokus. I bakgrunnen ser vi venner som har det gøy, med hver sin melk. Dette bildet skal få mennesker til å få lyst til å kjøpe produktet fordi det viser glede og at venninne-paret ser veldig fornøyde ut. 

Portrettbilde: Et portrettbilde er som det fleste vet et bilde av en person, gjerne et nærbilde. Dette er et bilde av Ingri Malene. Portrettbilder blir ofte brukt i skolekataloger, i jobb-situasjoner eller rett og slett som profilbilde på Facebook. Mulighetene er så mange. Med dette portrettbildet blir man "bedre kjent" med Ingri, hun smiler og virker fornøyd. 

Budskap gjennom bilder

Denne uka har vi fått to oppgaver som handler om kommunikasjon og budskap gjennom bilder. Den første oppgaven var å ta et bilde som har et klart budskap, og som skal gi seerne et inntrykk. Oppgave to var å lage en bildeserie som har et klart budskap eller som forteller en tydelig historie om noe. Jeg var på gruppe med Therese og Ingri Malene, og vi har valgt å lage oppgavene med vidt forskjellig budskap.

Dette bildet er vår besvarelse på første oppgave. Når jeg skal sette dette bildet inn i kommunikasjons-modellen er det åpenbart at det er oss jentene som er avsendere, og som vil spre budskapet vårt gjennom internett og blogging. Mottakerne vil enkelt og greit være alle leserne våre - de som ser bildet. Budskapet derimot er det mer å si om. Åpenbart så handler bildet om at mobbing fortsatt skjer i hverdagen, selv om det ikke alltid sees. Her har vi tatt et bilde av en person som sitter helt alene i kantina, som er omgitt av mange medelever  Bordene ved siden av er overfylt  men ingen inkluderer enkeltpersonen, og hun føler seg veldig alene. Utestenging er ordet. Det er tydelig hvilke følelser enkeltpersonen har inni seg. Hun ser bort, litt ned, og har armene i kryss. Dette er et tegn på usikkerhet og at hun ikke er komfortabel. Alt i alt så gir dette seerne et inntrykk som antakelig setter seg i tankene. Det er ikke alltid man tenker over at mobbing og utestenging skjer, men her har vi et konkret bevis på det. Mobbing må bort. 

I den andre oppgaven har vi valgt å fokusere på et tema som er veldig reelt i hverdagen vår i dag. Temaet er sosiale medier. Internett har tatt over verden, og det sosiale livet dreier seg mer og mer om Facebook, Twitter og Instagram. Det blir vanskeligere å konsentrere seg i skoletimer og når man er sammen, er man på mange måter alene. Bildekolleksjonen skal gi mottakerne et bilde av hvordan verden faktisk utvikler seg, og gi et inntrykk av hvordan det å være sosial i dag faktisk er.

På bildet til venstre sitter en vennegjeng sammen rundt bordet, men istedenfor å ha det hyggelig i hverandres selskap, sitter alle sammen på et sosialt medie og eventuelt chatter med andre venner som ikke er tilstede. På bildet i midten kan vi se en typisk skoletime i dag. Læreren står og underviser, mens elevene bruker både pc og mobil, og følger ikke med ett sekund. Dette gjør jo at elevene ikke lærer noe, og at læreren bruker tid på en unødvendig undervisning. På bildet til høyre kan vi se to personer, hvor den ene prøver å holde en gående samtale, men som ikke får kontakt med den andre personen.

Dette viser at bilder kommuniserer og gir oss inntrykk som vi ofte lager oss tanker om. Et bilde sier mer enn tusen ord!

Hvordan bruker FrP twitter for å nå fram til folket?

Nylig var det valgtider, og i forbindelse med det gjorde de politiske partiene det de kunne for å sanke stemmer. En av måtene de reklamerte på var over sosiale medier som Facebook og Twitter. Twitter er mye i bruk både for personlige kontoer, men også til jobbrelaterte bedrifter, eller i dette tilfellet, politiske partier. Twitter blir brukt av de politiske partiene til å informere til folket på en rask og enkel måte, eventuelt også til diskusjon. I denne artikkelen har jeg tenkt til å ta utgangspunkt i hvordan FrP brukte kontoen sin i valgtidene for å nå fram til folket, og om dette eventuelt var en god måte å nå fram på.

Det første jeg la merke til da jeg klikket meg inn på FrP sin brukerkonto var at siden dominerte med svar til enkeltpersoner som har sendt inn spørsmål. Svarene var ofte veldig korte og konkrete, gjerne formulert som kun én setning. Dette er en måte å få fram en slags indirekte diskusjon på, ved at et spørsmål blir stilt, et svar blir oppgitt, og flere kommentarer utover det utgjør en diskusjon. Resultatet av dette blir jo at folket føler at partiet faktisk bryr seg om deres meninger, som er veldig viktig i denne sammenheng. I tillegg legger dem opp til at folket slipper å søke rundt på andre nettsider, lese masse aviser og eventuelt sende inn spørsmål til partiets leder, Siv Jensen.

Det andre jeg la merke til er hvor konkrete og klare i språket de er når de skriver om sitt eget parti. Dette gjelder når de for eksempel informerer om partiets ståsteder eller hva de vil oppnå hvis de skulle ha vunnet valget. Også dette gjør jo at man kan på en kjapp måte innføre seg i hva partiet står for, uten å måtte følge med på en haug debatter og så videre. De er også veldig flinke til å oppdatere ofte, sånn at du opplever at du faktisk kan få med deg «siste nytt» kun ved å se på twitter- konoten. Inntrykket du sitter igjen med etter å ha lest noen av disse statusene, er at FrP er seriøse i sin Twitter-bruk, samt så utrykker de seg på en profesjonell måte. Dette ut ifra at de faktisk klarer å overbevise mange, noe som i mange tilfeller ikke nødvendigvis er så lett.

Det siste (og kanskje mest overraskende) momentet jeg tydelig kan se, er at FrP faktisk roser andre politiske partier når de gjør det godt. Et eksempel på dette finner vi da unge høyre vant skolevalget, og FrP gratulerte dem med seieren. Dette er ikke det første du tenker at befinner seg på en politisk twitter-konto, men for min del ble jeg positivt overrasket. Selv om mange likevel kan finne mye negativt i de positive statusene, syntes jeg det er et verdig forsøk på å framstå som omtenksomme og vennlige. Smisking kan innimellom lønne seg, selv om det i dette tilfellet er veldig synlig.

For å oppsummere så vil jeg si at det FrP legger vekt på i sin twitter-bruk kommer veldig tydelig og positivt frem. At dem faktisk tar seg tiden til å svare på hvert spørsmål som blir sendt inn er overraskende, og ikke minst veldig bra. Før jeg besøkte deres konto visste jeg minimalt om hva partiet stod for, men etter å ha lest litt nedover på feeden, har jeg fått en kort og konkret innføring i hva dem prioriterer og ikke. Jeg mener at FrP bruker muligheten sin på best mulig måte, og dem overbeviser i hvert fall meg om at dem bryr seg om oss velgere. 

En medieopplevelse fra den siste tiden

Hei! Først og fremst vil jeg bare si at denne bloggen er laget til bruk for skolefaget Medie-og informasjonskunnskap som jeg skal ha både i år og neste år. Det vil si at jeg ikke kommer til å blogge om noe annet enn oppgavene jeg får på skolen. Den første oppgaven er å skrive om en medieopplevelse fra de siste ukene, og for min del ble valget enkelt.
En av mine interesser er å ta bilder, og ikke minst redigere dem etterpå. Denne uka har jeg tatt en del bilder, hvor fokuset har vært på blomster. Det var ikke langt jeg måtte gå for å finne noen som var veldig fine og brukelige for en kort fotoseanse i solen. Her er noen av bildene jeg har tatt og redigert. 

Bildene er tatt med mitt speilreflekskamera Nikon D3100 som jeg er veldig fornøyd med. Som noen av dere kanskje legger merke til så er jeg veldig glad i nærbilder og å fremheve detaljene som blader eller regndråper, mens bakgrunnen ofte kan være litt uskarp. Til å redigere disse bildene har jeg brukt nettsiden PicMonkey, som du kan komme til ved å trykke HER.